Presse artikler

Skarpere og bedre OL-bilder fra NRK

Skarpere og bedre OL-bilder fra NRK

SvindalHDdog_medium

Foto: Scanpix

NRK har tidligere sendt åpnings- og avslutningsseremonien fra OL i Bejing i HD, men fra OL i Vancouver blir det HD for alle penga. Alle direktesendinger fra OL i Vancouver på NRK 1 blir sendt i HD. Første sending blir fredag 12. februar, når OL-studio starter kl. 20.15.
Senere vil populære serier som «Himmelblå» og «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» samt den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix også bli sendt i HD. Blant spillefilmer som blir sendt i HD er: Drageløperen, Spiderman 2, Den unge Jane Austen og Det gylne kompasset.
Etter hvert vil det komme flere programmer i HD. Det er foreløpig kun NRK 1 som sender i HD. NRK 2 og 3 vil ikke sende HD før sommeren 2010 når kapasiteten i bakkenettet blir utvdidet.

Hva er HD?

HD står for High Definition, eller høyoppløst tv, om du vil. Dette bildet har opptil 5 ganger så mange linjer som vanlig TV. Det betyr at bildet blir skarpere og at flere detaljer kommer fram. Standard tv bilder (SD) har 576 linjer i bildet. HD-bilder har enten 720 eller 1080. Det finnes også to måter å sende bildet på, enten som linjeflettet (interlaced) eller progressivt. Vi skal ikke gå inn i de tekniske detaljene her, men bare fortelle at en P eller I står bak for å indikere hvilken senderform som brukes. Progressivt regnes som den beste oppbyggingen av bildet og er særlig best på sport, hvor det er mange raske bevegelser i bildet. NRK har derfor valgt 720p, mens TV 2 HD sender i 1080i. Din bakkenett dekoder klarer begge deler.

Hva trenger jeg?

Først av alt trenger du en flatskjerm, og en som er merket «HD-Ready». Du trenger ikke en tv med «Full HD», men i dag er omtrent alle nye skjermer det. Hvis du ikke har en tv med innebygget dekoder, trenger du også en HDMI-kabel mellom dekoderen og fjernsynet. Den er tynnere og har mindre kontakter enn SCART-kabelen som fulgte med dekoderen. En HDMI kabel trenger ikke koste mer enn en hundrelapp eller to og kan kjøpes i alle tv-butikkker, og erstatter SCART-kabelen.
Du bør også ta en titt i menyen på dekoderen og se om den er innstillt på HD-mottak. Det er mange forskjellige typer på markedet og det blir for inngående å ta for seg alle. Hør evt. med butikken hvor du kjøpte boksen.

Også seere i skyggenettområder som har samme dekoder som resten av bakkenettet kan se NRK HD. Skyggenettseere som har Paneda kan se HD på følgende måte; enten kjøpe en ny HD-dekoder fra Paneda, eller direkte på en IDTV (flatskjerm) som er merket DVB-C. I siste tilfelle behøves også et CAM-kort.

Nordmenns teknologivilje forklarer ikke alt

Nordmenns teknologivilje forklarer ikke alt

Nordmenns vilje til å være fremtidsrettede og tilpasse seg ny teknologi, har mye av æren for den smidige overgangen til digitalt bakkenett. Men den er neppe hele forklaringen. En tydelig og klar utbyggingsplan som følges og kapasitet til å kommunisere med folk lokalt, har vært avgjørende for en vellykket overgang.

forsideDet var meldingen da Norges televisjon i går ettermiddag overleverte sin sluttrapport til Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. I tillegg fikk Kulturkomiteens leder, Gunn Karin Gjul, en bunke eksemplarer. I løpet av 2010 skal myndighetene ta stilling til en overgang fra analog til digital radio, og erfaringene kan komme godt med.

Utbyggingen av digitalt bakkenett har kostet om lag 1,5 mrd kroner og overgangen har omfattet 500 000 husstander. Bakkenettet består av 430 sendestasjoner og 531 mindre skyggesendere. Overgangen fra analogt til digitalt bakkenett i Norge er den mest omfattende overgangen i Europa gjennomført på kortest tid. Og den forløp uten store problemer.

Sluttrapporten fra Norges televisjon dokumenterer at de mange kravene til utbyggingen og overgangen til digitalt bakkenett fra myndighetene, er oppfylt. Den viser hvordan overgangen gikk til og hvilken innsats som ligger bak.

Utbyggingen ble gjennomført innenfor tidsplanen, dekningen er bedre enn kravene, og antennebrukerne som flere steder hadde kort tid på å ta i bruk det nye nettet, tok utfordringen nærmest på strak arm.

– Det er ingen tvil om at mange var svært bekymret for hvordan overgangen skulle gå, hvordan eksempelvis eldre ville ta imot ny teknologi, før overgangen startet og de første senderne slukket i Rogaland. Nå har vi lagt bak oss overgangen, den har gått smidigere og bedre enn vi selv våget å håpe, og det er tid for å hente ut de viktige erfaringene med tanke på fremtidige teknologiskifter, sier Svein R. Aarvik, adm. direktør i Norges televisjon.

De tre viktigste kriteriene for å lykkes med en teknologiovergang er:

  • Tydelige og klare planer for overgangen – som følges
  • Teknologi som fungerer
  • Kapasitet til å kommunisere med folk lokalt, gjennom mange kanaler samtidig

I løpet av året skal myndighetene ta stilling til en overgang fra analog til digital radio, fra FM til DAB. Øyvind Vasaasen, styreleder i Digitalradio Norge, er sannsynligvis dermed den første som kan få bruk for erfaringene fra overgangen til digital TV.

– Vi jobber for å få frem en klar og tydelig plan for en tilsvarende overgang til DAB, og tar selvsagt med oss de viktige erfaringene som kommer frem i NTVs rapport, sier Øyvind Vasaasen, styreleder i Digitalradio Norge.

Du finner en elektronisk versjon av rapporten «Historien om digitalt bakkenett»  som vedlegg.

Slutt på analog tv-kringkasting i Norge

Slutt på analog tv-kringkasting i Norge

Dette er en stor mediepolitisk dag, sa statsekretær Lotte Grepp Knutsen i Kulturdepartementet da hun sammen med statsekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet slukket de siste analoge tv-signalene 1.desember.

Begge berømmet den prikkfrie overgangen til digital-tv i Norge. Slukkingen skjedde litt før klokka 14 ved en lavvo som sto plassert ved tv-senderen i Kautokeino. Da statsekretærene trykket på hver sin knapp ble de analoge NRK og TV 2 signalene fra senderen slukket. Samtidig forsvant de analoge signalene fra de andre senderne i Troms og Finnmark. Slukkingen var den siste i Norge, og dermed er overgangen fra analogt til digitalt bakkenett gjennomført.
-En vellykket overgang, konkluderer også Forbrukerombud Bjørn Erik Thon fra Kautokeino.


Rogaland først ute

Det digitale bakkenettet ble først åpnet i Stavanger 1. september 2007. Deretter fikk alle fylker  digitale signaler i løpet av 2008, før de analoge signalene ble slukket etter en overgangsperiode. Troms og Finnmark var sist ute, og dermed er det nå slutt på nesten 50 år med analog tv-kringkasting i Norge. Prøvesendinger begynte fra Tryvann i 1954, og NRK Fjernsynet ble offisielt åpnet av Kong Olav den 5. og statsminister Einar Gerhardsen i august 1960.


Full pakke fra NRK

Denne helgen var også en milepæl for fjernsynet i Norge og for NRK. I desember ble de siste skyggesenderne satt opp i Kvænangen i Troms og Hammerfest i Finnmark og det betyr at for før første gang kan alle landets faste hustander se og høre alle NRKs radio- og tv-kanaler.

En skyggesender settes opp for de som bor slik til at de ikke har dekning fra det vanlige bakkenettet, ikke har kabel/fiber og heller ikke mulighet til å se tv via parabol. De bor i såkalt satelittskygge. Mange av disse har i alle år bare hatt NRK 1, men med skyggesendere er alle fastboende garantert full valuta for lisensen; minimum 3 tv- og 12 radiokanaler fra allmennkingkasteren NRK. Kringkastingsjef Hans-Tore Bjerkaas sier dette var en viktig dag for NRK. -Som allmennkringkaster er det viktig for oss å nå ut med et fullt tilbud til alle, ikke minst i den digitale tidsalder.


Der ingen skulle tru?

Skyggesendere dekker gjerne folk som bor spredt og isolert, og i en del tilfeller er det satt opp en sender for en person. I ett tilfelle i Aurland i Sogn & Fjordane er det satt opp tre sendere for at en person skal få tv-signaler inn i stua!

På landsbasis er det ca. 14.000 personer som bor slik til at de må ha en skyggesender for å se tv. Det er satt opp 531 sendere. Nordland er fylket som har flest skyggesendere med 99, mens Tromsø kommune er kommunen med flest skyggesendere; 18 stykker. Alta kommune har 14.

Bakkenettet består av 430 sendere og sender i dag 25 tv-kanaler og 16 radiokanaler.

Norges televisjon har konsesjon for å bygge og drifte det digitale bakkenettet, og får leieinntekter fra NRK og Riks-TV. Bakkenettet dekker opptil 98 % av alle landets hustander, og inntil 87% av hytter/fritidsboliger. Det norske bakkenettet var også det første i verden som brukte komprimeringstandarden Mpeg-4, noe som betydde at det var klart for HDTV fra første dag. Bakkenettet har en kostnad på 1,5 milliard kroner. TV2 valgte bakkenettet som plattform da de lanserte HD-sendinger i juni 2009.

RiksTV oppgir at de har 435.000 kunder. I tillegg kommer ca. 100.000 som kun ser på NRK og som dermed ikke er registrert.

Slutt på analog tv i Norge

Slutt på analog tv i Norge

Slukkingen skjer klokka 13.30 i dag og vil skje ved en lavvo som står ved tv-senderen i Kautokeino. Etter dette tidspunktet er det ikke mulig for tv-seere med antenne å se tv uten dekoder eller IDTV. Det betyr slutten på nesten 50 år med analog tv-kringkasting her i landet. Det er statssekretærene Lotte Grepp Knutsen i Kulturdepartementet og Erik Lahnstein i Samferdselsdepartmentet som vil trykke på knappen. NRK og TV 2 vil også være representert.

Alle skyggesendere i drift

For faste hustander som ligger utenfor dekningsområdet og som dessuten ligger i satelittskygge, er det satt opp skyggesendere. Det er det satt opp 92 sendere i Troms og 52 i Finnmark. Alle senderne er nå satt i drift, og det betyr at for første gang har alle faste hustander i Norge tilgang til alle NRKs radio og tv-kanaler. Det er viktig å være oppmerksom på at skyggesenderne baserer seg på to forskjellige teknologier. Bor du i skyggesender-område må du forsikre deg at du kjøper riktig dekoder. De to kan ikke brukes om hverandre.
Oversikten over skyggesendere finner du i kolonnen «satelittskygge» oppe til venstre.

I morgen slukkes de analoge tv signalene i Troms og Finnmark

I morgen slukkes de analoge tv signalene i Troms og Finnmark

1. desember slukkes de siste analoge tv-signalene i Troms og Finnmark. Etter denne dato er det ikke lenger mulig å se tv med antenne hvis man ikke har dekoder og UHF-antenne.

Det betyr at befolkningen i disse to fylkene snarest må sørge for at de ser tv digitalt. Man må enten ha en dekoder for bakkenettet eller en tv med innebygget dekoder, også kalt IDTV, hvis  man ser tv med vanlig bord- eller takantenne. Erfaringsmessig er det noen få som venter til siste liten med å få ordnet tv-mottaket og ofte er det da kaos og lite hjelp å få i butikkene. De som trenger parabol må være forberedt på at det kan være ventetid, både på utstyr og monteringshjelp.

Mange skyggesendere

I Troms og Finnmark er det satt opp et stort antall skyggesendere for faste hustander som ligger utenfor dekningsområdet og som dessuten ligger i satelittskygge. For disse er det satt opp 93 sendere i Troms og 53 i Finnmark. Alle senderne i Troms er nå satt i drift. Det er viktig å være oppmerksom på at skyggesenderne baserer seg på to forskjellige teknologier. Bor du i skyggesender-område må du forsikre deg at du kjøper riktig dekoder. De to kan ikke brukes om hverandre.
Oversikten over skyggesendere finner du i kolonnen oppe til venstre.

Parabol med gratis NRK-kort

Faste hustander i Troms og Finnmark som ikke har dekning fra det ordinære bakkenettet eller en skyggesender, kan nye godt av en særordning fra NRK. Ved å ta kontakt direkte med Viasat eller Canal Digital, kan man for samme sum som en bakkenettdekoder få parabolutstyr og et gratis abonnement på NRK. Da får man alle NRKs radio og tv-kanaler. Vil man ha TV 2 eller andre kanaler må man kjøpe en pakke til vanlige vilkår.
Tilbudet gjelder ikke hytter eller campingvogner, eller hvis du allerede har et satelittabonnement med bindingstid.

Bedre TV-mottak i Odda

Bedre TV-mottak i Odda

Onsdag 25. november vil det pågå arbeider på TV-senderen Odda 2 som inngår i det digitale bakkenettet. Senderen vil være delvis ute av drift i perioden mellom kl. 08 og 16 denne dagen.

Senderen skal bygges om for å bedre TV-mottaket i området, noe som innebærer at den vil sende på nye frekvenskanaler. De nye kanalene er 43, 49 og 51. Alle må gjøre et nytt kanalsøk på sin dekoder etter at ombyggingen er ferdigstilt onsdag ettermiddag.I desember vil senderen Ulvik 2 gjennomgå tilsvarende ombygging for å utbedre mottaksforholdene i Ulvik. De to ombyggingene vil gi bedre og mer stabilt TV-mottak i områder hvor en del bakkenettsbrukere har slitt med tidvis ustabilt TV-bilde.

De analoge tv-signalene er slukket i Nordland

De analoge tv-signalene er slukket i Nordland

De analoge senderne ble slukket 17.november. Det er ikke lenger mulig å se tv med antenne uten dekoder i Nordland.

Det er ikke lenger mulig å se antenne-tv uten dekoder i Nordland. De som ennå ikke har skaffet seg en dekoder, eller en tv med innebygget sådan (IDTV), vil få «svart skjerm».

Alle 99 skyggesendere i Nordland er nå i drift. Oversikt finnes øverst til venstre, under «satellittskygge»

Tv-seere i Sør-Troms som ser på en sender med signaler fra Nordland har også mistet de analoge signalene. Dette gjelder Steinsland, Evenesmark, Grovfjord, Saltvatnet, Salangsdalen, Sletten og Bones, i tillegg til de som tar inn signaler direkte fra Narvik (Fagernesfjell). Andenes vil sende NRK 1/Nordnytt fram til 1.desember.

14 omformere i fylket må slukkes manuellt. Dette vil bli gjort i løpet av få dager.

De som ser tv via parabol eller kabel/fiber blir ikke berørt av slukkingen og trenger ikke foreta seg noe.

Nå er de analoge tv-signalene slukket i Trøndelag

Nå er de analoge tv-signalene slukket i Trøndelag

3.november ble de analoge tv-senderne i Trøndelag slukket. Det betyr at trøndere med tv-antenne nå må ha en dekoder eller fjernsyn med innebygget dekoder (IDTV) for å se tv.

Rundt 60 mindre sendere må slukkes manuellt. Dette blir gjort i løpet av få dager.

Unntaket er Tydal kommune hvor det dessverre ikke er dekning fra det digitale bakkenettet. Innbyggere i Tydal må se tv på en annen måte; gjennom kabel,fiber eller parabol. Fastboende som må se tv via parabol kan få et gratisabonnement for NRK.

Trøndere som allerede ser tv via kabel eller parabol blir ikke berørt av slukkingen.

Danmark sier farvel til analogt fjernsyn

Danmark sier farvel til analogt fjernsyn

Denne helgen slukkes de analoge tv-signalene i Danmark. Vårt naboland i sør slukker «det hele» i en jafs.

Allerede i 1951 begynte Danmarks Radio med prøvesendinger for fjernsyn, men 31.oktober er det slutt på analoge sendinger i Danmark. I motsetning til Norge og Sverige som har regionvis slukking, har danskene valgt å slukke alle sendere i landet samtidig. Nettet består av 18 hovedsendere og 29 omformere.

Alt slukkes ved midnatt

Det skal foregå ved midnatt, og da forsvinner DR 1 og TV2. Klokka 04 starter den første signalpakken opp med DR 1, DR 2 og TV2 og lokal-TV. Klokka 06 starter den andre signalpakken (mux) med den nye Barnekanalen til DR. Klokka 17 starter Danmark Radios første HD-kanal. DR lanserer ved åpningen fire nye tv-kanaler; de to siste er en Dokumentar- og Kulturkanal og en nyhetskanal – DR Update.

Dekning_danmark

Forvirring om standard

I Danmark innledet man digitale sendinger i 2006 og de var den gangen i Mpeg-2. Etterhvert kom man til samme konklusjon som Norge, nemlig at Mpeg-4 var en bedre standard. Derfor byttet man hest underveis i rittet, og begynte å sende senere muxer i den bedre komprimeringstandarden Mpeg4. Problemet var bare at over halvparten av befolkningen nå sitter med mpeg-2 dekodere. Derfor har man valgt å beholde mpeg-2 muxen fram til 2012. Da vil også den første muxen med DR 1 og 2 samt TV2 sende i mpeg-4.

5 signalpakker

Allerede fra første dag vil Danmark ha 5 muxer, eller signalpakker. (Norge har tre). De tre neste signalpakkene er det den kommersielle operatrøren Boxer (tilsvarende RiksTV) som har. Boxer driver betal-tv på det svenske bakkenettet, og vant oppdraget også i Danmark. Boxer tilbyr 31 kanaler fordelt på 4 basispakker. Den billigste koster 89 DEK. I alle pakkene får man nabolandskanaler gratis med på kjøpet. Dette gjelder svensk TV4, norsk TV2 og tyske ARD.

Lyshow over hele Danmark

Lørdag kveld blir det lysshow fra 7 av de store senderne. Lyskastere på over 200 kilo vil lage lysshow som kan see opptil 200 kilometer unna.
Slukkingen angår rundt 600.000 dansker. Man regner med at over 50.000 ikke har ordnet seg i tide og vil oppleve «svart skjerm». Derfor har mange av de store eletronikkbutikkene poent på søndag.

Ombygging av Nordhue tv-sender

Ombygging av Nordhue tv-sender

Ombygging av Nordhue i Løten kommune 27. og 28. oktober vil gi brudd i tv-sendingene og redusert effekt.

Hovedsenderen på Nordhue i Løten kommune skal bygges om for å gi plass til flere tv-kanaler neste sommer. For å få dette til må endel av det teknisk utstyret flyttes, og nytt utsyr skal monteres. Dette arbeidet vil pågå mellom klokka 8 og 16, tirsdag og onsdag denne uka. I dette tidsrommet kan det bli brudd i tv-sendingene. I hele perioden vil Nordhue også sende med redusert effekt. Dette betyr at tv-seere som bor i randsonene for senderen kan oppleve en lavere kvalitetet på signalene.

28.oktober kl. 16 skal senderen igjen sende med normal styrke og kvalitet.

Senderen på Rubbestadfjellet i Troms er nå digital

Senderen på Rubbestadfjellet i Troms er nå digital

Tv-senderen på Rubbestadfjellet i Tranøy inngår i det digitale bakkenettet fra 22.oktober. Det betyr bedre seerforhold for rundt 5000 personer i Midt-Troms.

Senderen på Rubbestadfjellet i Tranøy har hittil bare sendt analog TV 2, men sender nå altså alle de digitale radio- og tv-kanaler i bakkenettet. Det betyr bedre seerforhold for over 4700 personer i Midt-Troms, som ser på tv med vanlig antenne. For å ta inn sendingene kreves en UHF-antenne og mottakerboks (dekoder), eller en tv med innebygget sådan.

Snu antennen!

Mange tv-seere på Finnsnes og Silsand har ligget i såkalt nærskygge for Kistefjell-senderen. For noen har dette gitt problemer med å få inn tv-signaler av god nok kvalitet. Senderen på Rubbestadfjellet vil gi disse – samt innbyggere i Sørreisa og Vangsvik – utmerkete tv-signaler. Bedre dekning vil det også bli andre steder i Midt-Troms.

Tv-seere med dårlige signaler i disse områdene må gjøre to ting:uhf-antenne Hvis antennen er rettet mot Kistefjell må den i stedet rettes mot Rubbestadfjellet. Det andre er å foreta et nytt kanalsøk på dekoderen/fjernsynet, ettersom Rubbestad-senderen bruker andre frekvenser. Man trenger ikke å vite hvilke, dekoderen finner dem automatisk ved kanalsøk.

Og husk; 1.desember slukkes de «gamle» analoge signalene i Troms etter 50 års tjeneste. Da forsvinner alle tv-signaler hos antennebrukere som ikke har skaffet seg dekoder eller IDTV.

Bedre tv-dekning for bakkenettet i Midt-Troms

Bedre tv-dekning for bakkenettet i Midt-Troms

Norges Televisjon har bestemt at tv-senderen på Rubbestadfjellet i Tranøy blir en del av det digitale bakkenettet. Denne senderen sender i dag NRK 1 og 2, samt TV 2 analogt og skulle egentlig bli slukket sammen med de andre analoge senderne i Troms 1. desember.

Men etter å ha vurdert dekningsforholdene nøyere er NTV kommet til at senderen likevel skal inngå i det digitale bakkenettet. Det har vist seg at enkelte som bor i skyggen av Kistefjell-senderen har problemer med stabile signaler. Dette gjelder særlig de som bor mellom Finnsnes og Finnfjordbotn. Digitaliseringen av Rubbestadfjell-senderen vil også føre til gode forhold i Sørreisa.

Senderen vil sende alle kanaler fra NRK og RiksTV og skal stå ferdig i slutten av oktober,  i god tid før analog slukking.

For å ta i mot sendingene trenges en UHF-antenne og dekoder. Ser du TV 2 fra Rubbestad i dag har du allerede en UHF-antenne.