Slutt på analog tv-kringkasting i Norge

SLUTT PÅ ANALOG TV-KRINGKASTING I NORGE

Dette er en stor mediepolitisk dag, sa statsekretær Lotte Grepp Knutsen i Kulturdepartementet da hun sammen med statsekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet slukket de siste analoge tv-signalene 1.desember.

Begge berømmet den prikkfrie overgangen til digital-tv i Norge. Slukkingen skjedde litt før klokka 14 ved en lavvo som sto plassert ved tv-senderen i Kautokeino. Da statsekretærene trykket på hver sin knapp ble de analoge NRK og TV 2 signalene fra senderen slukket. Samtidig forsvant de analoge signalene fra de andre senderne i Troms og Finnmark. Slukkingen var den siste i Norge, og dermed er overgangen fra analogt til digitalt bakkenett gjennomført.
-En vellykket overgang, konkluderer også Forbrukerombud Bjørn Erik Thon fra Kautokeino.


Rogaland først ute

Det digitale bakkenettet ble først åpnet i Stavanger 1. september 2007. Deretter fikk alle fylker  digitale signaler i løpet av 2008, før de analoge signalene ble slukket etter en overgangsperiode. Troms og Finnmark var sist ute, og dermed er det nå slutt på nesten 50 år med analog tv-kringkasting i Norge. Prøvesendinger begynte fra Tryvann i 1954, og NRK Fjernsynet ble offisielt åpnet av Kong Olav den 5. og statsminister Einar Gerhardsen i august 1960.


Full pakke fra NRK

Denne helgen var også en milepæl for fjernsynet i Norge og for NRK. I desember ble de siste skyggesenderne satt opp i Kvænangen i Troms og Hammerfest i Finnmark og det betyr at for før første gang kan alle landets faste hustander se og høre alle NRKs radio- og tv-kanaler.

En skyggesender settes opp for de som bor slik til at de ikke har dekning fra det vanlige bakkenettet, ikke har kabel/fiber og heller ikke mulighet til å se tv via parabol. De bor i såkalt satelittskygge. Mange av disse har i alle år bare hatt NRK 1, men med skyggesendere er alle fastboende garantert full valuta for lisensen; minimum 3 tv- og 12 radiokanaler fra allmennkingkasteren NRK. Kringkastingsjef Hans-Tore Bjerkaas sier dette var en viktig dag for NRK. -Som allmennkringkaster er det viktig for oss å nå ut med et fullt tilbud til alle, ikke minst i den digitale tidsalder.


Der ingen skulle tru?

Skyggesendere dekker gjerne folk som bor spredt og isolert, og i en del tilfeller er det satt opp en sender for en person. I ett tilfelle i Aurland i Sogn & Fjordane er det satt opp tre sendere for at en person skal få tv-signaler inn i stua!

På landsbasis er det ca. 14.000 personer som bor slik til at de må ha en skyggesender for å se tv. Det er satt opp 531 sendere. Nordland er fylket som har flest skyggesendere med 99, mens Tromsø kommune er kommunen med flest skyggesendere; 18 stykker. Alta kommune har 14.

Bakkenettet består av 430 sendere og sender i dag 25 tv-kanaler og 16 radiokanaler.

Norges televisjon har konsesjon for å bygge og drifte det digitale bakkenettet, og får leieinntekter fra NRK og Riks-TV. Bakkenettet dekker opptil 98 % av alle landets hustander, og inntil 87% av hytter/fritidsboliger. Det norske bakkenettet var også det første i verden som brukte komprimeringstandarden Mpeg-4, noe som betydde at det var klart for HDTV fra første dag. Bakkenettet har en kostnad på 1,5 milliard kroner. TV2 valgte bakkenettet som plattform da de lanserte HD-sendinger i juni 2009.

RiksTV oppgir at de har 435.000 kunder. I tillegg kommer ca. 100.000 som kun ser på NRK og som dermed ikke er registrert.

Nordmenns teknologivilje forklarer ikke alt

NORDMENNS TEKNOLOGIVILJE FORKLARER IKKE ALT

Nordmenns vilje til å være fremtidsrettede og tilpasse seg ny teknologi, har mye av æren for den smidige overgangen til digitalt bakkenett. Men den er neppe hele forklaringen. En tydelig og klar utbyggingsplan som følges og kapasitet til å kommunisere med folk lokalt, har vært avgjørende for en vellykket overgang.

forsideDet var meldingen da Norges televisjon i går ettermiddag overleverte sin sluttrapport til Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. I tillegg fikk Kulturkomiteens leder, Gunn Karin Gjul, en bunke eksemplarer. I løpet av 2010 skal myndighetene ta stilling til en overgang fra analog til digital radio, og erfaringene kan komme godt med.

Utbyggingen av digitalt bakkenett har kostet om lag 1,5 mrd kroner og overgangen har omfattet 500 000 husstander. Bakkenettet består av 430 sendestasjoner og 531 mindre skyggesendere. Overgangen fra analogt til digitalt bakkenett i Norge er den mest omfattende overgangen i Europa gjennomført på kortest tid. Og den forløp uten store problemer.

Sluttrapporten fra Norges televisjon dokumenterer at de mange kravene til utbyggingen og overgangen til digitalt bakkenett fra myndighetene, er oppfylt. Den viser hvordan overgangen gikk til og hvilken innsats som ligger bak.

Utbyggingen ble gjennomført innenfor tidsplanen, dekningen er bedre enn kravene, og antennebrukerne som flere steder hadde kort tid på å ta i bruk det nye nettet, tok utfordringen nærmest på strak arm.

– Det er ingen tvil om at mange var svært bekymret for hvordan overgangen skulle gå, hvordan eksempelvis eldre ville ta imot ny teknologi, før overgangen startet og de første senderne slukket i Rogaland. Nå har vi lagt bak oss overgangen, den har gått smidigere og bedre enn vi selv våget å håpe, og det er tid for å hente ut de viktige erfaringene med tanke på fremtidige teknologiskifter, sier Svein R. Aarvik, adm. direktør i Norges televisjon.

De tre viktigste kriteriene for å lykkes med en teknologiovergang er:

  • Tydelige og klare planer for overgangen – som følges
  • Teknologi som fungerer
  • Kapasitet til å kommunisere med folk lokalt, gjennom mange kanaler samtidig

I løpet av året skal myndighetene ta stilling til en overgang fra analog til digital radio, fra FM til DAB. Øyvind Vasaasen, styreleder i Digitalradio Norge, er sannsynligvis dermed den første som kan få bruk for erfaringene fra overgangen til digital TV.

– Vi jobber for å få frem en klar og tydelig plan for en tilsvarende overgang til DAB, og tar selvsagt med oss de viktige erfaringene som kommer frem i NTVs rapport, sier Øyvind Vasaasen, styreleder i Digitalradio Norge.

Du finner en elektronisk versjon av rapporten “Historien om digitalt bakkenett”  som vedlegg.

Skarpere og bedre OL-bilder fra NRK

SKARPERE OG BEDRE OL-BILDER FRA NRK

SvindalHDdog_medium

Foto: Scanpix

NRK har tidligere sendt åpnings- og avslutningsseremonien fra OL i Bejing i HD, men fra OL i Vancouver blir det HD for alle penga. Alle direktesendinger fra OL i Vancouver på NRK 1 blir sendt i HD. Første sending blir fredag 12. februar, når OL-studio starter kl. 20.15.
Senere vil populære serier som “Himmelblå” og “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” samt den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix også bli sendt i HD. Blant spillefilmer som blir sendt i HD er: Drageløperen, Spiderman 2, Den unge Jane Austen og Det gylne kompasset.
Etter hvert vil det komme flere programmer i HD. Det er foreløpig kun NRK 1 som sender i HD. NRK 2 og 3 vil ikke sende HD før sommeren 2010 når kapasiteten i bakkenettet blir utvdidet.

Hva er HD?

HD står for High Definition, eller høyoppløst tv, om du vil. Dette bildet har opptil 5 ganger så mange linjer som vanlig TV. Det betyr at bildet blir skarpere og at flere detaljer kommer fram. Standard tv bilder (SD) har 576 linjer i bildet. HD-bilder har enten 720 eller 1080. Det finnes også to måter å sende bildet på, enten som linjeflettet (interlaced) eller progressivt. Vi skal ikke gå inn i de tekniske detaljene her, men bare fortelle at en P eller I står bak for å indikere hvilken senderform som brukes. Progressivt regnes som den beste oppbyggingen av bildet og er særlig best på sport, hvor det er mange raske bevegelser i bildet. NRK har derfor valgt 720p, mens TV 2 HD sender i 1080i. Din bakkenett dekoder klarer begge deler.

Hva trenger jeg?

Først av alt trenger du en flatskjerm, og en som er merket “HD-Ready”. Du trenger ikke en tv med “Full HD”, men i dag er omtrent alle nye skjermer det. Hvis du ikke har en tv med innebygget dekoder, trenger du også en HDMI-kabel mellom dekoderen og fjernsynet. Den er tynnere og har mindre kontakter enn SCART-kabelen som fulgte med dekoderen. En HDMI kabel trenger ikke koste mer enn en hundrelapp eller to og kan kjøpes i alle tv-butikkker, og erstatter SCART-kabelen.
Du bør også ta en titt i menyen på dekoderen og se om den er innstillt på HD-mottak. Det er mange forskjellige typer på markedet og det blir for inngående å ta for seg alle. Hør evt. med butikken hvor du kjøpte boksen.

Også seere i skyggenettområder som har samme dekoder som resten av bakkenettet kan se NRK HD. Skyggenettseere som har Paneda kan se HD på følgende måte; enten kjøpe en ny HD-dekoder fra Paneda, eller direkte på en IDTV (flatskjerm) som er merket DVB-C. I siste tilfelle behøves også et CAM-kort.