Hvorfor utbygging?

Regjeringen og kulturkomiteen hadde for lengst innsett at man ikke hadde så mange valgmuligheter; NRKs analoge sendenett var 40 år gammelt og modent for utskiftning. I tillegg stod de fleste europeiske land foran tilsvarende omlegging. Frekvensressursene er begrenset og skulle flere få tilgang til flere kanaler, måtte det digital teknologi til.

Saksordfører Ola T. Lånke i kulturkomiteen la naturlig nok mest vekt på den viktigste kulturpolitiske begrunnelsen: «Dersom vi fortsatt ønsker å satse på det vi betegner som allmennkringkasting i Norge, og ønsker at dette skal være et allsidig og framfor alt riksdekkende, norskspråklig fjernsynstilbud, har vi knapt noe valg. Utbygging av digitalt jordbundet fjernsyn viser seg å være det eneste alternativ som kan sikre dette til en akseptabel pris. Alternativet ville være utbygging av bredbåndstilknytning til alle husstander i landet, men til en langt høyere og nærmest uoverkommelig kostnad.»

Stortinget vedtok 26. februar 2004 med 84 prosent av stemmene, å gå inn for en utbygging av digitalt bakkenett.

Pådriverne

NRK og TV 2 så tidlig behovet for å bedre sine distribusjonsmuligheter gjennom å digitalisere bakkenettet, på samme måte som andre europeiske kringkastere. TV 2s analoge nett dekket 92 prosent av befolkningen. NRK1 dekket så godt som 100 prosent mens NRK2 hadde en befolkningsdekning på omtrent 60 prosent i det analoge NRK2-nettet. Økt dekning kunne det ikke bli før distribusjon av tv-signaler ble digitalisert.

Det digitale bakkenettet i Sverige stod klart allerede i 1999. Likedan startet Storbritannia, Tyskland og flere andre land, utbyggingen tidlig.