Utbyggingen
Forberedelse
Norges televisjon (NTV) fikk konsesjon for utbygging av det digitale bakkenettet 2. juni 2006.
Dekning
Fra konsesjonen, pkt 4.1.1: «Sendernettet omfatter to integrerte nett ? et basisnett og et satellittskyggenett. Basisnettet skal omfatte minst tre signalpakker. Basisnettet skal bygges ut til minst 95 prosent befolkningsdekning innen 42 måneder fra tidspunktet for tildeling av denne konsesjonen.»
Satellittskygge
Et sted mellom 10 og 15 prosent av befolkningen befinner seg i satellittskygge. Tar vi med de som ikke kan ta inn satellittsignaler fordi andre bygninger stenger for sikten, er cirka 15 prosent av befolkningen i skyggen. Regner vi kun med de som er i topografisk satellittskygge, hvor fjell stenger for sikten, ligger tallet nærmere 10 prosent.
Sendenett
Utbyggingen startet 23. august 2006, med montering av ny sender på toppen av Bjerkreimsenderen i Rogaland. Utstyret var på plass og de konkrete forberedelsene på senderen var da gjennomført. Bjerkreim og Bokn er de to største senderne i fylket. De sender med kraftigere styrke enn de øvrige senderne og når derfor lenger, samtidig som de mater de øvrige senderne med signaler.
Sendesentral
Media Netwerk er ansvarlig for å levere sendesentral tjenestene. Sendesentralen er stedet hvor signalene fra innholdsleverandørene komprimeres (MPEG4 bildekomprimering og HE-AAC lydkomprimering) og eventuelt krypteres, før disse multiplekses sammen i signalpakker og distribueres ut til de ulike senderne i nettet.
Mottak av signaler
Det digitale bakkenettet er bygget ut ved bruk av de samme sendepunktene som TV 2 ble sendt fra analogt. På den måten kan folk fortsette å bruke sin UHF-antenne. Det betyr også at regelen er at dersom du kunne ta inn TV 2 analogt, har du nå dekning fra det digitale bakkenettet.
Drift og vedlikehold
Senderne i det digitale bakkenettet står utsatt til på fjelltopper og høydedrag i hele Norge. Det samme gjelder småsenderne som gir dekning i satellittskyggeområder hvor det ikke finnes andre muligheter for tv-mottak. En slik plassering i terrenget betyr ikke bare at senderne er utsatt for lynnedslag, men også for vær og vind.